Ofotbanealliansens høringsuttalelse til NTP 2018-2029

I plangrunnlaget for Nasjonal transportplan 2018-2029 foreslås det å bevilge 2 mrd. kroner til den første tredjedelen dobbeltspor på Ofotbanen og at bevilgningen skal komme i andre halvdel av planperioden. En realisering av dobbeltsporet vil være et viktig signal som gir bedre forutsigbarhet for næringslivet og stimulere til økt vekst og sysselsetting.

Ofotbanen er den viktige grønne korridoren for næringslivets transporter mellom Nord-Norge og Østlandet. Banen frakter malm og dagligvarer nordover til Narvik og sjømat i sørgående retning. Malmtrafikken forventes å øke med ca. 50 pst. frem mot 2030. Ofotbanen er svært sentral for eksportnæringene i nord. 34 prosent av all fersk fisk fra havbruksproduksjonen i de tre nordligste fylkene fraktes over Ofotbanen. Transportene av fersk, villfanget fisk på bane er økende. Alle aktører som i dag bruker Ofotbanen planlegger for sterk vekst mot 2030.

De tre nordnorske fylkene har påpekt at verdiskapningen i sjømatnæringen og næringenes transportbehov er avgjørende for deres prioriteringer i Nasjonal transportplan 2018-2029. I rapporten «Fra kyst til marked» utnevnes Ofotbanen til sjømatnæringens grønne eksportkorridor. Sjømatnæringens transporter på bane er tredoblet siden 2007. Ambisjonen er femdobling av volumet innen 2050 (Sintef 2012). Økningen vil i stor grad komme i de tre nordligste fylkene. Selv med mer moderate estimater for fremtidig vekst er det klart at kapasiteten på Ofotbanen vil sprenges raskt dersom parseller med dobbeltspor ikke realiseres.

Bilde 1 Ofotbanens nedslagsfelt og volum innen havbruk, basert på Sintef rapport «Verdiskapning basert på produktive hav 2050» (2012)

Ofotbanen er i dag den mest lønnsomme og mest brukte jernbanestrekning for alle godsformer. Mange aktører, både nasjonalt og internasjonalt, vurderer å bruke Ofotbanen og dens tilknytning til en dyp, isfri havn. Over mange år har det vært en oppjustert bruk av banen, som tidvis har skapt kapasitetsproblemer. En utbygging av dobbeltspor vil bidra til både økt kapasitet og en langt mer driftssikker banestrekning.

I plangrunnlaget fra etatene til Nasjonal transportplan 2018-2029 legges det opp til at samfunnsøkonomisk lønnsomme prosjekter skal prioriteres. Jernbaneverkets egne beregninger viser at utbygging av dobbeltspor på Ofotbanen er det mest lønnsomme samferdselsprosjektet i Norge, og da er bare verdien for jernmalmindustrien tatt med.

Godstransport på jernbane mellom Oslo og Narvik sparer næringslivet for minimum 200 mill. kroner årlig. Samfunnet sparer ca. 270 mill. kroner i ulykkeskostnader og veislitasje. I tillegg kommer en formidabel Co2 gevinst på 90.000 tonn ved bruk av godstog.

Den grønne korridoren mellom Oslo og Narvik reduserer lastebiltrafikken med omlag 400 vogntog hver eneste ukedag på samme strekning. I plangrunnlaget foreslås det å bevilge 2 mrd. kroner til den første tredjedelen dobbeltspor på Ofotbanen og at bevilgningen skal komme i andre halvdel av planperioden. Dette er et sterkt, positivt signal til næringslivet som har behov for infrastruktur som kan bidra til verdiskaping og sysselsetting. Imidlertid er det slik at bevilgningen kun er ment å utgjøre det statlige bidraget til en dobbeltsporparsell. Realisering av denne avhenger av at det etableres en fullfinansiering av parsellen.

I Sverige arbeides det også med planlegging av dobbeltspor fra Kiruna retning Norge. Sør for Kiruna gjøres kapasitetsforbedringer som vil gjøre ruten fra nord til sør enda mer attraktiv for både norsk og svensk næringsliv. Norrbotniabanan vil sammen med Botniabanan gi dobbeltspor på nesten hele strekningen gjennom Sverige. Sammen med planlagt økt kapasitet på Alnabru og Kongsvingerbanen styrker det godskorridoren Ofotbanen er en del av. Dobbeltspor på Ofotbanen vil sikre at den ikke forblir flaskehalsen i korridoren. Forutsigbar og punktlig togproduksjon er avgjørende for å nå målene for vekst i fiskeeksporten fra Nord-Norge, og kapasitet er en forutsetning.                                                

Det er viktig at kapasitetsbehovet som ventes på Ofotbanen møtes raskere enn det legges opp til i plangrunnlaget. Dette gjøres best ved at 500 mill. kroner av den planlagte bevilgningen legges til første del av planperioden. På denne måten kan planleggingen starte i 2018, med forventet byggestart i 2021.

Ofotbanealliansen vil derfor rette to konkrete henstillinger til Samferdselsdepartementets videre arbeid, som bør innarbeides i Nasjonal Transportplan 2018-2029:

1)     Rask avklaring for å sikre fullfinansiering av parsellen som skal bygges i planperioden.

2)     500 mill. kroner av den statlige finansieringsbevilgningen flyttes til første del av planperioden, for å sikre en raskere planlegging og videre oppstart av dobbeltsporutbygging.

Jernbaneforum 2015

Ofotbanealliansen deltok på Jernbaneforum 2015 i Oslo 17. mars. 

Jernbanedirektøren og samferdselsministeren deltok og under en felles spørsmålsrunde avslutningsvis uttalte ministeren om Ofotbanen at kapasitetsøkning på Ofotbanen er viktig, og at dette vil bli en del av det videre arbeidet med Felles Barents Transportplan.

Han sa også dette: «Fiskeeksport er viktig og Ofotbanen er et godt eksempel på at en har lykkes med fisketransport på bane. Fisken går med bil til Narvik og på bane videre til Oslo for eksport. Det er en kjempesuksess som en burde få til flere steder. Jeg kjørte banen i fjor, og det er så vakkert der at det burde være en turistbane. Banen er også viktig for malmtransporten. Det å øke kapasiteten er veldig viktig».

Vellykket samferdselspolitisk konferanse for Nordområdene i Narvik

Samferdselspolitisk konferanse i Narvik 9. og 10. mars samlet 100 deltakere og Ofotbanen var et av temaene. 

Statssekretær John - Ragnar Aarseth deltok og understreket behovet for dobbeltspor. Han kunne også opplyse at samferdselsdepartementet er i dialog med finansdepartementet for å sikre at planlegging og kvalitetssikring av tallene for utbygging av dobbeltspor er gode nok til at det kan bli en del av NTP 2018-2027. 

LO-leder Gerd Kristiansen understreket at dobbeltspor på Ofotbanen sammen med Intercity utbyggingen var LOs hovedprioritet i kommende NTP.

Milepæl nådd i arbeidet med Nasjonal Transportplan for 2018-2027

Arbeidet med Nasjonal Transportplan (NTP) nådde en milepæl 25. februar da transportetatene la fram sitt felles arbeide for strategi- og analysefasen.

Ut fra dette dokumentet vil de få videre oppdrag fra regjeringen om hva som skal utredes i forslaget til NTP for 2018-2027 som etatene legger fram i slutten av 2015.

Ofotbanen er en del av utenlandskorriodoren U 6, og det er i utredningen presisert at det på sikt er behov for dobbeltspor på Ofotbanen. 16. mars la hver av etatene fram sine perspektiver fram mot 2050, og også der er Ofotbanen nevnt på s. 31 i Jernbaneverkets liste over tiltak for å få gods på jernbane. Først understrekes behovet for godt vedlikehold.

På investeringslisten står Ofotbanen som første punkt, og det framkommer: «På sikt bør det bygges dobbeltspor mellom Narvik og Kiruna. Denne utbyggingen vil finne sted trinnvis. Trafikverket og Jernbaneverket foreslo i 2014 at deler av investeringen kunne dekkes gjennom brukerbetaling».

Les denne utredningen og utredningene fra de andre etatene

Ofotbanen sparer næringslivet for 200 millioner kroner

Næringslivet sparer 200 millioner kroner årlig på å frakte gods med Ofotbanen. Disse oppsiktsvekkende tallene fremgår i en rapport som ble overlevert samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen nylig.

Rapporten «Banekorridoren for framtiden» - en analyse av samfunnsnytten av Ofotbanen er utarbeidet av SITMA AS. Den dokumenterer samfunnsnytten av Ofotbanens miljøvennlige transport av varer inn til landsdelen, og hvor viktig banen er blitt for eksport av fersk fisk fra en voksende oppdrettsnæring.

Les hele artikkel

Banekorridoren for fremtiden

En analyse av samfunnsnytten av Ofotbanen

Regulære godstog mellom Narvik og Oslo via Ofotbanen startet opp i 1993. Ofotbanen har i løpet av disse 22 årene blitt hovedkorridoren mellom Sør- og Nord-Norge for stykkgods. Den blir stadig viktigere for forbrukere og næringsliv i alle de tre nordligste fylkene.

Samtidig opplever brukerne av Ofotbanen at punktligheten i banetrafikken har blitt dårligere siden 2010. Det skyldes at kapasitetsutnyttelsen er over 80 %. Pågående og planlagte investeringer i nye kryssingsspor og tilrettelegging for lengre  tog vil bare gjøre det mulig å ta unna økningen som er varslet på kort sikt Forventet vekst i malmtrafikken og persontrafikken vil medføre at kapasiteten knapt holder følge med endringer i behovet.

Les hele rapporten her

Flertallsmerknad i statsbudsjettet er bekreftet

Det er viktig at planleggingen av dobbeltsporet blir prioritert nå slik at prosjektet har mulighet til å komme med når nasjonal transportplan skal rulleres. Tusen takk for god drahjelp fra gode hjelpere slik at denne flertallsmerknaden kom inn:
    
"Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, mener at det framtidige behovet for kapasitetsutvidelser på Ofotbanen, ut over det som ligger inne i NTP 2014–2023, må vurderes nærmere i samråd med svenske myndigheter.
     
Prioriteringene på Ofotbanen må ses i nær sammenheng med tilsvarende behov og prioriteringer på svensk side av grensen (Malmbanan). Flertallet ber om at regjeringen følger opp dette på hensiktsmessig måte overfor svenske myndigheter.
   
Flertallet har merket seg dobbeltsporutredningen som Jernbaneverket har utarbeidet i samarbeid med det svenske Trafikverket. Flertallet ber om at det planmessig legges til rette for å kunne prioritere ønskede kapasitetsøkende tiltak på Ofotbanen i forbindelse med neste rullering av NTP".

Transportkomiteens mindretall har vedtatt slik merknad: 
"Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet vil peke på behovet for kapasitetsutvidelse på Ofotbanen, og at det også bør tas høyde for å etablere dobbeltspor på hele strekningen. Disse medlemmene ber derfor regjeringen iverksette nødvendig planlegging av kapasitetsutvidelse på Ofotbanen med dobbeltspor slik at en eventuell mulig byggestart kan skje i neste NTP-periode"

Det er flott å konstatere at vi har med oss alle partiene i transportkomiteen!